Når bør kattungen få sin første vaksine?
Kattungen bør få sin første vaksine ved 8–9 ukers alder dersom smittepresset er høyt, kattemor ikke er vaksinert, eller kattungen kommer fra internat eller oppdrett. Er smittepresset lavt og kattemor vaksinert, er standardanbefalingen å starte ved 12 uker. Andre vaksine i grunnserien gis deretter ved 12–16 ukers alder, vanligvis med 3–4 ukers mellomrom fra første dose.
Timingen er viktig fordi kattungen i starten er beskyttet av maternelle antistoffer fra morens melk. Disse antistoffene nøytraliserer samtidig vaksinen, slik at en vaksine gitt for tidlig kan gi falsk trygghet uten reell beskyttelse. Rundt 12 ukers alder er antistoffnivået som regel lavt nok til at vaksinen virker som den skal hos de fleste kattunger. Derfor er det lurt å avtale time hos veterinær allerede rundt 8. leveuke for vurdering, selv om selve vaksinen noen ganger settes først ved 12 uker.
Første vaksine ved 8–9 ukers alder
Kattunger bør få sin første vaksine ved 8–9 ukers alder når smittepresset er høyt, mors vaksinasjonsstatus er ukjent, eller kattungen kommer fra internat eller oppdrett. I miljøer med lavere smitterisiko og der kattemor er vaksinert, kan man i stedet vente til 12 uker. Uansett når oppstarten skjer, følges første dose opp med en ny vaksine 3–4 uker senere for å fullføre grunnvaksinasjonen.
Andre vaksine ved 12–16 uker
Andre vaksinedose settes vanligvis ved 12–16 ukers alder, avhengig av om første dose ble gitt ved 8–9 eller 12 uker. Sammen med startdosen utgjør dette grunnvaksinasjonen, som gis med 3–4 ukers mellomrom for å sikre at kattungen får beskyttelse selv om morens antistoffer har hemmet effekten av første stikk. Enkelte klinikker, som Bergen Katteklinikk, tilbyr i tillegg en tredje dose ved 6 måneders alder som del av en samlet kattungepakke.
Vaksinasjonsplan og beskyttelse mot sykdommer
Vaksinene beskytter mot to hovedgrupper sykdommer. Kattepest (panleukopeni) er svært smittsomt og kan være dødelig, med symptomer som kraftig oppkast og blodig diaré, og regnes som kjernevaksine for alle katter i Norge. Katteinfluensa, forårsaket av herpesvirus og calicivirus, gir luftveissymptomer som nysing, øyebetennelse og munnsår, og er også kjernevaksine selv om den sjelden er dødelig hos friske voksne katter. De fleste norske klinikker bruker en kombinasjonsvaksine (RCP) som dekker begge sykdomsgruppene i én sprøyte, i stedet for enkeltvaksiner.
For utekatter eller katter i flerkattshold kan veterinæren i tillegg anbefale vaksine mot FeLV (felin leukemi), siden risikoen for smitte er høyere i disse miljøene. FeLV-vaksinen gis ikke rutinemessig til alle katter, blant annet fordi den er knyttet til en liten, men kjent risiko for injeksjonsstedsassosiert svulst.
Beskyttelse mot kattepest og katteinfluensa
Kattungen får sitt viktigste vern mot to alvorlige sykdommer gjennom kjernevaksinen mot kattepest og katteinfluensa, som i Norge gis som standard til alle katter uansett livsstil. Kattepest skyldes felint panleukopenivirus og er svært smittsomt og potensielt dødelig hos kattunger, med symptomer som kraftig oppkast, blodig diaré og lavt antall hvite blodlegemer. Katteinfluensa skyldes felint herpesvirus-1 og calicivirus, og gir luftveissymptomer som nysing, øyebetennelse og munnsår – sjelden dødelig hos friske voksne katter, men kan ramme kattunger hardere. De aller fleste norske klinikker bruker en kombinasjonsvaksine (RCP), som for eksempel Purevax RCP, slik at kattungen får beskyttelse mot begge sykdommene i samme stikk.
Ormekur i kombinasjon med vaksinasjonsplanen
Mange kattunger får ormekur og vaksine i samme tidsrom, siden ormekur normalt gis ved 2, 4, 6 og 8 ukers alder hos mor, og deretter ved rundt 3 og 6 måneder etter flytting til nytt hjem – noe som overlapper med vaksinasjonsseriens 8–16 ukers vindu. Mange klinikker planlegger derfor ormekur og vaksine på samme eller nærliggende konsultasjon, slik at eier slipper unødvendige ekstra turer. Er kattungen frisk, er det ikke noe medisinsk problem å gi begge deler samme dag, siden ormekur ikke påvirker vaksineresponsen. Er kattungen slapp eller har mageproblemer, anbefaler de fleste klinikker likevel å unngå å kombinere de to samme dag.
Hvor mye koster vaksinering av kattunger
En full grunnvaksinasjon med to doser koster typisk 800–900 kroner totalt hos norske dyreklinikker. Eksempler viser at prisen kan variere fra rundt 1 290 kroner for serien hos Støren Dyreklinikk (795 kr første gang, 495 kr for dose nummer to) til 990 kroner per enkeltdose hos Dyreklinikken Bergen Vest. Noen klinikker tilbyr også en samlet «kattungepakke» med tre vaksiner pluss ormekur-resept for rundt 2 295 kroner. Siden priser kan variere med opptil 300 % mellom klinikker, lønner det seg å sammenligne pris hos 2–3 klinikker i nærområdet før du bestiller time.
Anbefalte produkter etter vaksinasjonsrunden
Etter vaksinasjonsrunden kan det være nyttig med et transportbur, ID-merking og eventuelt restitusjonsfôr til kattungen. Et transportbur fra Trixie (fås hos Zooplus.no eller Dyrekassen.no) er en fornuftig investering siden kattungen skal fraktes trygt til klinikken flere ganger gjennom vaksinasjonsserien. ID-brikke og et mykt kattehalsbånd, for eksempel fra Idbrikkekatt.no, gjør det lettere å identifisere kattungen ved bortkomst når den etter hvert skal ut. Dersom kattungen er slapp eller spiser mindre de første dagene etter en vaksinedose, kan et kosttilskudd som Kattovit Build-up Cure/Recovery Drink (Zooplus.no) eller tilsvarende produkter fra Norsk Dyrehelse og Nutrolin (Musti.no) gi ekstra energi- og væskestøtte, men er ikke nødvendig ved vanlige, milde reaksjoner.
Bivirkninger og begrensninger ved vaksinering
De fleste kattunger tåler vaksinen godt, og vanlige reaksjoner er milde og forbigående – som tretthet, lett hevelse på injeksjonsstedet eller litt redusert matlyst i 24–48 timer etter stikket. Fordi immunforsvaret hos kattunger fortsatt er under utvikling, kan de virke noe mer trette enn voksne katter, men alvorlige reaksjoner er fortsatt sjeldne.
Alvorlige bivirkninger forekommer hos rundt 52 av 10 000 vaksinerte katter, og omfatter allergiske reaksjoner (hevelse i ansikt, pustebesvær, oppkast rett etter vaksinering) og, i svært sjeldne tilfeller, en svulst på injeksjonsstedet som kan utvikle seg måneder til år senere. Ta kontakt med veterinær umiddelbart ved pustebesvær, kraftig hevelse, gjentatt oppkast eller symptomer som varer mer enn 1–2 dager, samt hvis en klump på injeksjonsstedet vokser eller varer i flere uker.
Når det gjelder begrensninger, avgjør maternelle antistoffer fra morens melk timingen: gis vaksinen for tidlig, kan disse antistoffene nøytralisere vaksinen før kattungen bygger egen beskyttelse, derfor gis grunnserien i to doser slik at minst én treffer riktig tidspunkt. Anbefalt startalder varierer også med smittepress, vaksinetype og kattungens helsestatus, så veterinæren tilpasser planen individuelt. Samlet vurderer fagmiljøer som AVMA og AAFP/AAHA at nytten av vaksinering veier klart tyngre enn risikoen for bivirkninger.
Hvorfor aldersanbefalingene kan variere
Aldersanbefalingene varierer fordi smittepress, vaksinetype og kattungens helse spiller inn. Kattunger fra internat eller ukjent vaksinasjonsstatus hos mor starter tidligere (8 uker) enn kattunger fra trygge, vaksinerte hjem (12 uker), siden morens antistoffer beskytter mindre pålitelig i høyrisikomiljøer. I tillegg kan ulike vaksineprodukter ha egne godkjente minimumsaldre, og veterinæren følger derfor produktets bruksanvisning fremfor en generell tommelfingerregel. Kattunger med dårlig helse eller ernæringsstatus kan også få en individuelt tilpasset plan med utsatt oppstart eller tettere oppfølging.
Ofte stilte spørsmål
Kan kattunger vaksineres for tidlig?
Ja, kattunger kan vaksineres for tidlig hvis dosen gis mens maternelle antistoffer fra morsmelken fortsatt er høye. Disse antistoffene nøytraliserer vaksineviruset før immunforsvaret rekker å bygge egen beskyttelse, slik at kattungen kan tro den er beskyttet uten at det faktisk er tilfelle. Derfor venter man til minst 8 ukers alder, og grunnserien består av to doser, slik at minst én av dem treffer etter at antistoffnivået har sunket nok.
Trenger utekatter andre vaksiner enn innekatter?
Ja, delvis. Begge trenger kjernevaksinene mot panleukopeni og katteinfluensa, siden smitte også kan følge med mennesker og gjenstander inn til innekatter. Utekatter har derimot høyere risiko for FeLV og FIV gjennom kontakt med andre katter, og et vaksinasjonsprogram for dem kan derfor inkludere årlig FeLV-vaksine i tillegg. Dette bør vurderes sammen med veterinær, siden FeLV-vaksinen har en liten tilleggsrisiko for sarkom.
Må katten vaksineres på nytt hvert år?
Nei, ikke for alle vaksinekomponenter. Etter fullført grunnvaksinering og en boosterdose ved ett års alder gir kjernevaksinene mot kattepest og katteinfluensa beskyttelse i minst 3 år hos lavrisikokatter, ifølge WSAVAs vaksinasjonsretningslinjer, og revaksinering kan da skje hvert tredje år i stedet for årlig. Utekatter og katter i internat eller flerkattshold har derimot høyere smitterisiko, og for disse kan årlig revaksinering mot katteinfluensa fortsatt være aktuelt. Snakk med veterinæren om riktig intervall for din katt.
Les videre
ViPet-teamet består av engasjerte kjæledyreiere og veterinærentusiaster med mange års praktisk erfaring med stell av hunder og katter. Vi produserer dyptgående og informative artikler støttet av forskning fra pålitelige kilder, sammen med ærlige produktanmeldelser basert på vår egen daglige bruk. Vårt mål er å gi deg nøyaktige og praktiske råd som hjelper deg med å finne de beste produktene og den beste omsorgen for kjæledyrene dine.