Når begynner kattunger å spise fast føde? Slik avvennes de

Når begynner kattunger å spise fast føde?

Kattunger begynner å spise fast føde rundt 3–4 ukers alder. Dette henger sammen med at melketennene bryter gjennom i samme periode, noe som gjør at kattungen begynner å bite og tygge på patten i stedet for å die rolig – et tydelig tegn på at avvenning bør starte. Rundt 4 uker blir kattungen også nysgjerrig på morens mat og begynner å snuse og smake på fast føde, og ved 3–4 uker er den stødig nok til å gå bort til en matskål på egen hånd. I takt med dette dier kattungen sjeldnere og kortere, og moren begynner selv å trekke seg unna diingen fra ca. 4–6 uker.

Tegn på at kattungen er klar for fast føde

Kattungen viser tydelig tannfrembrudd rundt 2–4 ukers alder, og begynner samtidig å bite og tygge på patten i stedet for å die rolig – det klareste signalet på at avvenning bør starte. Fra rundt 4 uker blir den også nysgjerrig på morens mat og snuser og «smaker» på fast mat nær matskålen, samtidig som diingen blir sjeldnere og kortere. Ved 3–4 uker er kattungen dessuten stødig nok til å gå bort til en matskål på egen hånd, og luktesansen er fullt utviklet, slik at den aktivt kan oppsøke matlukt. Ser eieren flere av disse tegnene samtidig, for eksempel en kattunge som biter hardt under diing og samtidig snuser på oppbløtt våtfôr, er det tid for å tilby grøtaktig fôr.

Kattungens fôringsutvikling uke for uke

Kattunger utvikler seg raskt de første leveukene, og fôringen bør følge dette uke for uke.

I de første 0–3 ukene er kattungen helt avhengig av morsmelk eller morsmelkerstatning som Esbilac eller Royal Canin Babycat Milk – fast føde skal ikke tilbys ennå, men fra uke 4 begynner den også å drikke vann fra en flat skål. Ved 3–4 uker kommer den første smaken av fast føde: bland høykvalitets våtfôr med litt varmt vann eller melkeerstatning til en tynn grøt, server på en flat tallerken, og bruk samme fôrtype gjennom hele avvenningen for å unngå forvirring. I perioden 4–6 uker aksepterer de fleste kattunger fast mat godt, og fra rundt 5–6 uker kan tørrfôr bløtes opp med vann for å skåne de sarte melketennene. Ved 5 uker bør kattungen få 220–260 kcal per kg kroppsvekt daglig, og over 75 % av kaloriene bør komme fra oppbløtt tørrfôr eller pate. Fra 6–8 uker spiser kattungen hovedsakelig fast føde, dier stadig sjeldnere, og moren trekker seg gradvis unna – dette er også en viktig periode for sosialisering rundt fôringen sammen med kullet. De fleste kattunger er fullt avvent fra morsmelk innen 8 uker, men prosessen bør senest være fullført ved 10 uker, med noe individuell variasjon.

Å følge denne rekkefølgen gjør det lettere å skille normal utvikling fra faktiske problemer – en kattunge som fortsatt forsøker å die ved 10–11 uker kan trenge tettere oppfølging. Verdt å merke seg: Mattilsynet krever at kattunger tidligst kan selges eller leveres videre ved 12 ukers alder, altså etter at avvenningen er fullført.

3-4 uker: Første smak av fast føde

Ved 3–4 ukers alder er kattungen klar for sin første smak av fast føde. Bland høykvalitets våtfôr med litt varmt vann eller morsmelkerstatning til en tynn grøtkonsistens, og server den på en flat, grunn tallerken som kattungen lett kommer til. Du kan også smøre litt forsiktig rundt munnen med en finger for å introdusere smaken. Bruk samme type våtfôr gjennom hele avvenningsperioden, slik at kattungen ikke blir forvirret av stadig nye smaker og konsistenser.

8-10 uker: Full avvenning fra morsmelk

De fleste kattunger er helt avvent fra morsmelk innen 8 uker, men prosessen kan variere noe og bør senest være fullført ved 10 ukers alder. På dette tidspunktet dekker fast føde hele ernæringsbehovet, og moren har normalt sluttet å die kattungen helt. En kattunge som fortsatt forsøker å die ved 10–11 uker kan trenge tettere oppfølging.

Slik velger du riktig kattungefôr

Riktig valg avhenger av kattungens alder og tannutvikling. I avvenningsfasen (4–6 uker) er oppbløtt tørrfôr best, siden det høye fuktighetsinnholdet (75–80 %) gjør det enkelt å blande til grøtkonsistens og skåner sarte melketenner og fordøyelsen. Tørrfôr er rimeligere per kalori og kan stå fremme hele dagen, men bør bløtes opp med vann til kattungen er 6–8 uker gammel og har bedre tyggekapasitet – den vanligste løsningen er derfor å bløte opp tørrfôr som en mellomting mellom de to typene.

Uansett type bør fôret minst tilfredsstille AAFCO-standarden for vekstfôr (minimum 35 % råprotein og 1,2 % kalsium), og gjerne inneholde taurin og omega-3 for hjerte-, hud- og pelshelse. Tørt tørrfôr passer først godt fra rundt 3–4 måneders alder, når de permanente tennene begynner å bryte gjennom. I norske butikker finner du kattungefôr som ZOO GOOD Kattunge Kylling-pouch fra rundt 29 kr/stk, Hill’s Science Plan Feline Young 12×85 g for ca. 259 kr og Royal Canin Kitten Sterilised 12×85 g for ca. 289 kr, mens Musti.no har over 85 produkter i prisspennet 50–399 kr.

Våtfôr, tørrfôr eller oppbløtt fôr

Blant kattungefôr er oppbløtt tørrfôr det mest anbefalte valget i selve avvenningsfasen, siden det kombinerer næringstettheten fra tørrfôr med en myk konsistens som skåner de sarte melketennene.

Våtfôr har høyt fuktighetsinnhold (75–80 %) og kan lett blandes til grøtkonsistens, noe som gjør det godt egnet fra 3–4 ukers alder når kattungen får sin første smak av fast føde. Ulempen er kortere holdbarhet etter åpning og noe høyere pris per kalorienhet. Tørrfôr er mer praktisk og rimeligere per kalori, og kan stå fremme hele dagen slik kattunger naturlig foretrekker med mange små måltider – men bør bløtes opp med vann for kattunger under 6–8 uker, siden tyggekapasiteten og tannutviklingen ennå ikke er klar for harde biter. Den vanligste løsningen i overgangsfasen fra 4–6 uker er derfor å bløte opp tørrfôr med vann eller morsmelkerstatning, slik at kattungen får i seg næringstett mat i en form den lett kan spise. Når kattungen har fått mer av det permanente tannsettet, fra rundt 3–4 måneders alder, tåler den vanlig tørt tørrfôr bedre.

Vanlige problemer ved avvenning og fôring

Vanlige problemer under avvenning skyldes ofte enten forsinket tilvenning eller sårhet i munnen, men i noen tilfeller kan matvegring signalisere noe mer alvorlig. En kattunge som fortsatt foretrekker å die, har ubehag fra tannfrembrudd, eller har redusert luktesans på grunn av en øvre luftveisinfeksjon, spiser gjerne mindre entusiastisk i perioder – dette er som regel forbigående, og mykere, oppbløtt fôr avlaster ubehaget.

Det finnes likevel klare grenser for når problemet må tas på alvor. Har kattungen ikke spist på mer enn 24 timer, eller viser slapphet, sluttet å drikke vann, oppkast eller diaré, bør veterinær kontaktes umiddelbart, siden langvarig matvegring kan utløse den potensielt livstruende tilstanden leverlipidose. Morløse kattunger som ikke spiser er spesielt utsatt, fordi de raskt kan utvikle lavt blodsukker med slapphet, skjelvinger og kramper som forverres fort – her bør veterinær oppsøkes samme dag.

Ved flaskefôring er komælk uaktuelt, siden det mangler riktig næringsprofil og gir fordøyelsesbesvær; bruk kun kommersiell morsmelkerstatning som Esbilac eller Royal Canin Babycat Milk. Suger ikke kattungen fra flaske, kan pipette eller sprøyte forsøkes, og dersom den er for svak til å suge i det hele tatt, må veterinær vise sondefôring. Har kattungen gått over to påfølgende måltider uten å spise, bør veterinær eller dyrevernkontakt varsles med en gang.

Nyfødt kattunge som ikke spiser

Vanlig matvegring hos nyfødte kattunger skyldes ofte forsinket avvenning, at kattungen fortsatt foretrekker diing, munnsårhet under tannfrembrudd, eller en øvre luftveisinfeksjon som demper luktesansen og dermed appetitten. Har kattungen ikke spist på mer enn 24 timer, eller viser slapphet, søvnighet, sluttet å drikke vann, oppkast eller diaré, må veterinær kontaktes umiddelbart, siden langvarig matvegring kan utløse leverlipidose, en potensielt livstruende tilstand. For morløse kattunger er faren enda mer akutt: manglende matinntak kan raskt gi lavt blodsukker med sløvhet, skjelvinger og kramper, og veterinær bør da oppsøkes samme dag.

Ofte stilte spørsmål

Les videre